Når situasjonen blir alvorlig: Nedkjøling og frostskader

Skrevet av: Tuva Hølland

Som regel klarer vi mennesker godt å regulere vår egen kroppstemperatur. Vi pakker oss inn i varme klær, holder oss i bevegelse og drar hjem når vi blir kalde. Allikevel må vi ha i bakhodet at uforutsette situasjoner kan oppstå på tur i villmarken. Hva skjer når solen forsvinner og kuldegradene stiger raskere enn hva du var forberedt på? Tenk hvis du eller din turpartner går gjennom isen? Brått befinner du deg i en svært sårbar situasjon og må handle raskt. Da kan det være svært nyttig å ha kunnskap om hvordan kroppen fungerer, for å sette i gang de riktige tiltakene.

Det er spesielt tre faktorer som avgjør hvor farlig kulden er: temperatur, vind og fuktighet. Kombinasjonen av disse avgjør hvor stor kuldepåvirkningen er på kroppen. Når det er minusgrader i tillegg til vind og fuktighet, vil man bli fortere kald enn når det er vindstille og luften er tørr. Vann er svært varmeavledende, så man blir fortere nedkjølt når man har våte klær. Da er man brått i en situasjon hvor det er fare for ekstrem nedkjøling og frostskader.

Forebyggende tiltak

  • Ta hensyn til værforholdene. Ikke bare se på temperaturen, men også fuktighet og vindstyrke.

  • Kle deg med flere lag luftige og romslige klær som isolerer godt, ull innerst og vindtett stoff ytterst. Bruk lue. Hodet er den kroppsdelen som taper mest varme.

  • Spis godt. Drikk noe varmt så ofte du kan.

  • Unngå alkohol. Alkohol gir økt varmetap og kan redusere muskelskjelvingene som ellers bidrar til å holde kroppen varm.

  • Hold øye med hverandre.

  • Søk ly i tide.

  • Unngå å bli våt.  

Nedkjøling

Mennesker har en normal kroppstemperatur på 37,5 grader. Man skal ikke mange grader under dette før man opplever nedkjøling, også kalt hypotermi. Symptomene vil variere avhengig av hvilken grad av nedkjøling du har.

Mild hypotermi

Har du mild hypotermi er symptomene kuldefølelse, bevegelsestrang, ukontrollerte skjelvinger, hyppigere pust og høy puls. Blodkarene trekker seg sammen og du får tørr, blek og kjølig hud. Kroppstemperaturen din er nå på 35 – 32 grader. Her vil isolasjon med tørre klær og tepper være tilstrekkelig for at kroppen selv kan normalisere temperaturen.

Moderat hypotermi

Har du moderat hypotermi faller kroppstemperaturen til 32-28 grader. Kroppen klarer ikke lengre å kompensere selv for å opprettholde kjernetemperaturen. Skjelvingene opphører og du blir sløvere. Du blir passiv, søvnig og etter hvert bevisstløs. Armer og bein stivner. Friske mennesker vil på dette stadiet få tilbake normal kroppstemperatur ved å fjernes fra kulden og isoleres med tørre klær.

Alvorlig hypotermi

Det siste steget er alvorlig hypotermi. Her er kroppstemperaturen lavere enn 28 grader. Personen kan fremstå som helt livløs i denne fasen fordi pulsen og pusten er svært lav og ofte ikke mulig å finne. På dette tidspunktet er det fare for hjertestans og hun eller han bør ikke beveges for mye. Alvorlig hypotermi kan raskt forekomme når man faller i isvann og det er minusgrader i luften. Det er naturlig å tenke at du skal kle av de våte klærne, men det er ikke alltid lurt. Om det er så kaldt ute at det å kle av seg vil føre til ytterligere forfrysning, er det bedre å kle inn de våte klærne. Har du tepper eller flere klesplagg tilgjengelig, skal du pakke dette utenpå de våte klærne. Ta på tørt hodeplagg, det er viktig å holde hodet varmt. 

Er din turkamerat bevisstløs, men fortsatt puster, skal du legge vedkommende i stabilt sideleie. Hvis du ikke finner pust eller puls, skal du starte hjerte- lungeredninger og fortsett med det så lenge som mulig. Mennesker som er nedkjølt kan overleve lengre med hjertestans enn mennesker med normal kroppstemperatur. Det er fordi cellene i kroppen trenger mindre oksygen i nedkjølt tilstand. Man kan overleve hjertestans utrolig mye lengre ved ekstrem nedkjøling.

I 2000 ble en kvinne på rikshospitalet i Tromsø gjenopplivet etter å ha vært livløs i tre timer og tilsynelatende klinisk død. Hun hadde en kroppstemperatur på 13,7 grader. Kvinnen gikk gjennom isen i en fjellbekk og ble liggende fastklemt under vann i 90 minutter før redningsmannskapet kom til stedet. Hun ble liggende seksti dager på intensivavdelingen, etter ni måneder var hun helt restituert.

Frostskader

Frostskader oppstår når deler av huden er dårlig beskyttet, og varmetapet er stort. Som oftest oppstår det på ansiktet, fingrer og tær.

Overfladiske frostskader kjennetegnes med blek og kald hud, i tillegg til en prikkende og stikkende følelse. Man kan se hvite flekke i huden og har en redusert følelse i området. Første prioritet her er, som tidligere, å få opp kroppstemperaturen. Beskytt fra vær og vind og isoler med varme klær. Man kan behandle overfladiske frostskader ved å legge den kalde huden mot varm hud. Området som har fått frostskader må, så godt det lar seg gjøre, pakkes inn. Det er viktig at man ikke gnir den nedkjølte huden, dette kan føre til varig skade.

En overfladisk frostskade kan trenge dypere ned i vevet og utvikle seg til en dyp frostskade. Blodsirkulasjonen til det utsatte området stanser helt opp og vevet begynner å dø. Symptomene er kald, blåhvit og læraktig hud. Man har ikke følelse eller bevegelse i området.

På dette tidspunktet kreves det behandling på sykehuset. Man skal ikke prøve å varme opp området på stedet, det kan gjøre skaden verre. Unngå videre nedkjøling og beskytt huden mot støt og slag.

   

Vise som Rutenett Liste

2 Produkter

per side
Angi synkende retning
Vise som Rutenett Liste

2 Produkter

per side
Angi synkende retning